
Selvfølgelig er vi lærere der for elevene og ikke motsatt, men det er vel lov å forvente litt interesse. Eller?
Jeg husker et gammelt jungelord fra min barndom: "Kom lærelyst og treng deg på, her skal du motstand finne!"
Det er noen ganger jeg tror dette gjelder i dag også, men arter seg litt annerledes enn for en generasjon siden. Jeg tror vi skjønte den gangen at dersom vi virkelig gjorde jungelordet til virkelighet, ville vi være ille ute. Dårlige karakterer var nesten en synd - i alle fall dersom de kom ved besvisst slendrian.
Er det sånn når for tida?
I fare for å virke helt olding, må jeg fortelle om en opplevelse jeg hadde i dag: En elev forsvant plutselig fra plassen sin, og de hadde fått et oppdrag med å finne svar på noen spørsmål og svare skriftlig. Det nærmet seg innlevering, men eleven var fremdeles borte. De andre elevene kunne fortelle at eleven satt ved kantina, og jeg ruslet ivei for å høre om innlevering var i farta.
- Nei, fikk jeg til svar, og det var tydelig at interessen var milevis fra oppgaven. - Jeg spiser, svarte hun.
- Ble det vanskelig å finne ut noe om opphavsrett i en digital verden?
- Jeg må spise ... bare skriv fravær på meg, du!
Ja, det er klart, tenkte jeg. Mat må man ha. Kunnskap er vanskeligere å få inn, for den skal ikke ned i halsen.